Hjemme med vårt nyeste vidunder <3 *fødselen, tiden etter og bilde*

Som jeg har fortalt tidligere, var jeg satt opp til planlagt keisersnitt den 8. mars fordi jeg hadde forliggende morkake, og ikke ville kunne føde på den vanlige måten. DET gikk ikke helt etter planen... 3. mars fikk jeg en ny blødning, og dermed skulle jeg ha akutt keisersnitt samme dag, fire uker før termin.

Keisersnittet var ingen god opplevelse for meg. Det vil si, det startet fint og flott, slik som man kan ha en idé om at det skal være. Vi var fryktelig spente, både jeg og Stian, særlig siden vi ikke visste kjønnet på babyen i magen min. Da jeg kjente at de tok babyen ut, klarte jeg nesten ikke å puste fordi jeg var så nysgjerrig på hvem det var som hadde gjemt seg der inne i åtte måneder. Så snart det ble kunngjort at det var en liten gutt de hadde tatt ut, klarte hverken jeg eller Stian å holde tårene tilbake, og det samme gjaldt den lille gutten. Gleden var enorm!

Jeg fikk såvidt tatt en snartitt på ham idet han ble båret forbi meg og inn på naborommet, der han skulle veies, måles og sjekkes på alle mulige andre måter. Jeg må si jeg var litt skuffet over at de bare viste meg håret hans (MASSE, mørkt hår, forreste) før de forsvant, og jeg måtte kommandere Stian til å følge etter dem.

Få minutter senere fikk jeg med meg at gutten hadde hatt en episode med pustestans, og at han sannsynligvis ville bli overført til nyfødtintensiven. Ingen informerte meg om noe, men jeg fikk med meg hva de snakket om likevel. Samtidig skjønte jeg at jeg tapte mye blod, for de pøste på med blodtrykksregulerende medisin, intravenøs væske og blod til meg. I tillegg begynte de å måle blodgasser (for å sjekke om blodet transporterer nok oksygen rundt i kroppen min) og jeg ble gitt antibiotika (noe man vanligvis ikke gjør om ikke operasjonssåret har blitt forurenset på en eller annen måte). Fortsatt var det ingen som informerte meg, men siden jeg er veterinær forstod jeg det meste av det de snakket om og vurderte.

Da spinalbedøvelsen min også gikk ut, og jeg begynte å ha store smerter i magen, ønsket jeg nesten bare å dø på stedet. Jeg hyperventilerte, beveget på bena og spente overkroppen noe voldsomt før noen la en maske over ansiktet mitt. I etterkant har jeg fått vite at det var lystgass jeg fikk, og den opplevelsen var nydelig :) Jeg trodde faktisk at jeg kjørte pariserhjul på et digert kjøpesenter med et voldsomt lysshow og øredøvende musikk før jeg plutselig våknet og så rett opp i et ansikt med munnbind og hårnett.

Operasjonen som skulle tatt 45-50 minutter varte i over to timer, og jeg mistet over 2,2 liter blod.

"Hvordan går det med ham?", var nok det første jeg sa. Jeg fikk vite at det gikk fint og at "mannen min" var hos ham på nyfødtintensiven. Det var en enorm lettelse. Det jeg ikke visste, var at det fortsatt skulle gå seks timer før jeg fikk se den lille gutten vår, og jeg og Stian fikk ikke ha ham hos oss mens vi begge var der før et døgn etterpå.

Tiden etter keisersnittet var tøff. Jeg hadde fått et drén fordi de hadde sølt masse fostervann inn i bukhulen min. I tillegg hadde de lagt inn en ballong i livmoren min som skulle fungere som kompresjonsbandasje, og legge press på blødningen, slik at den skulle stoppe raskere. Det var fryktelig vondt med en spent ballong i en livmor med etterrier.

Ett døgn etter operasjonen skulle drénet fjernes. Vanligvis er det litt ubehagelig, men jeg opplevde det som et smertehe***te av dimensjoner (og, ja, jeg har født før, men dette var så vondt at fødselssmertene blir en dårlig sammenligning). Jeg hylte sånn som på film når hekser brenner på bålet da de dro den ut, og to av tre sykepleiere som var i rommet begynte å gråte på grunn av min reaksjon. De mente at drénet sannsynligvis hadde grodd fast i bukveggen, og at det var derfor det hadde gjort så absurd vondt.

All smerte var glemt få minutter senere, takket være en injeksjon med morfin. Guh, så deilig det var! Skjønner godt at morfin betegnes som vanedannende.

Det første felles møtet mellom meg, gutten vår og Stian var utrolig følelseladd. Den stakkars lille klumpen vår som egentlig skulle ligget og kost seg i flere uker til i magen var så utrolig liten og uforberedt på dette, og hadde i tillegg tilbragt sitt første døgn ute i verden uten foreldrene sine, og festet til en rekke ledninger og overvåkningsapparater. Det var utrolig godt å få ham til oss, og det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for navn... Han skulle hete Even!

Til å ha vært født fire uker før termin, var han egentlig ikke så liten - 49 cm lang og 2890 gram. Men han var jo prematur, og sugde dårlig. Derfor gikk han ned til 2566 gram etter tre dager, og han ble bare mer og mer apatisk. Den tredje dagen var det umulig å vekke ham til måltidene, og barnepleierene måtte bare helle i ham melk mens han mer eller mindre svelget unna i søvne.

Deretter kom han seg heldigvis raskt, og han veide 2624 gram ved hjemreise etter seks dager på barsel. I går, 11 dager etter fødsel, veide han 2900 gram :) Så stor har han aldri vært før :)

Nå er vi endelig hjemme og koser oss. Lille Even spiser godt og sover mye, men har begynt å være kvikk i blikket når han først er våken. Fordi jeg er så fryktelig stolt, legger jeg med et bilde av den lille godgutten vår. Er han ikke nydelig?




Har jeg skjønt hva som skal skje? - 7 dager igjen (35 + 5)

Det er helt merkelig... Her har jeg gått og vært gravid i 8 måneder, og NÅ slår det meg hva som er i ferd med å skje. Vi skal bli foreldre igjen! Tenk på det! En helt ny baby skal bli vår :) Og vi aner jo ikke hvem det nye familiemedlemmet vårt er... Blir h*n lik søsteren sin, eller kanskje den rake motsetning? Hvor lang tid tar det å knytte slike sterke bånd som vi har til Ida? Hvordan kommer HUN til å ta det?

Hvordan blir det om nettene denne gangen? Med Ida var vi utrolig heldige. Hun sov natta igjennom fra hun var fem uker gammel, og vi har til dags dato ikke hatt en eneste våkenatt. Så flaks kan man vel ikke ha en gang til? :) Finner jeg roen som babymamma denne gangen? Jeg husker jeg var mer eller mindre stresset hele det første helvåret med Ida, og jeg var aldri komfortabel med å amme offentlig. Blir det annerledes denne gangen?

Som dere skjønner, har jeg en million spørsmål, og svært få svar :) Men jeg tror i alle fall at det har begynt å synke inn at vi har en ny person å forholde oss til om bare syv dager.

I helgen var vi på Babyshop og handlet litt både til babyen og til Ida. Ida fikk lov til å velge smokker til knøttis. noe som skulle vise seg å være veeeeeeldig vanskelig. Hun ville kjøpe alle! Etter å ha brukt litt overtalelse og ellers elimineringsmetoden, endte vi likevel bare opp med disse tre:


Ida er fast bestemt på at det er HUN som skal lære babyen å bruke smokk :D

Det var også 70 (!) % avslag på vinterdresser på Babyshop, så da endte vi opp med å kjøpe en Troll-dress til Ida og en Reima-dress til knøttis, begge deler (+smokker og et par ullsokker) for under 1000,- tilsammen! Et realt kupp, spør du meg :)

Nå gleder jeg meg stort til å starte på livet i en familie på fire, og er spent på hva slags utfordringer vi vil møte på underveis!

Håpet er uansett at det skal bli aller, aller mest...

Hjem på perm! - 10 dager igjen (35 + 4)

Endelig er det helg, og jeg skal hjem på perm fra sykehuset ♥ Som jeg gleder meg til å komme hjem til verdens beste snuppis og samboer. Jeg har riktignok besøk av dem et par timer hver dag, men i og med at jeg ligger på dobbeltrom, er det langt fra det samme som å få komme hjem til dem!

Selv om det ikke er fastelavn før neste søndag, tenkte jeg at vi skulle få benyttet denne dagen til å få bakt noen herlige boller med krem og melisstrø - et høydepunkt hvert år! Oppskriften jeg bruker, er den samme som til Idas sjokoladeboller, men selvsagt UTEN sjokoladen ;) Så gjelder det bare å begrense Idas konsum av deig underveis i bakingen. Hun elsker i alle fall å bake!

 



Planen er at jeg skal hentes nå om et par timer. Det første vi skal gjøre, er å dra innom Babyshop. Der skal Ida få velge smokk til babyen! Det blir faktisk det første NYE vi kjøper til knøttis i magen... Etterpå skal vi dra hjem og bake boller, og i kveld blir det biff på mor og far :) DET blir noe annet enn sykehusmiddagene som stort sett består av seigt kjøtt, ihjelkokte grønnsaker og harde poteter totalt blottet for smak.

I natt skal jeg også sove hjemme for første gang på en uke, og det skal bli utrolig deilig!

Ellers er planen å nyte alle de små stundene med mine kjære, og ellers ta vare på denne korte tiden vi har igjen som familie på tre. Snart får vi det travelt!

Håper alle andre også får en flott helg!

Keisersnittkurs - 12 dager igjen (35 + 2)

I dag fikk jeg og Stian komme på keisersnittkurs på Ullevål Sykehus. Egentlig skal man ikke på kurs før torsdagen før man skal opereres, men siden jeg har fått beskjed om at det blir keisersnitt med en gang om jeg får en blødning til, spurte jeg om vi ikke kunne få gå i dag, så vi i det minste er LITT forberedt. DET var ikke noe problem for sykehuset, heldigvis!

Kurset gikk veldig mye på det praktiske rund keisersnittdagen, og grovt sett er det noe sånt som dette jeg må forberede meg på:

+Dagen før får jeg vite om jeg skal møte opp 7 eller 8

+Jeg må faste fra midnatt dagen før (og jeg får heller ikke drikke noe etter dette)

+Jeg skal få klyx, dusje og barbere meg etter oppmøte

+Så er det bare å vente til det er min tur

+Spinalbedøvelse gjør at jeg er våken, men smertefri under hele operasjonen

+Om alt går bra, får vi ha babyen hos oss så mye som mulig etter inngrepet, men h*n må lånes bort litt for veiing, måling, og en blodprøve for å sjekke oksygenmetningen i blodet

+Jeg må ligge 3-4 timer på postoperativ avdeling, til jeg har god følelse i bena igjen

+Så får jeg være på barsel i 3-4 netter etterpå, avhengig av hvordan det går med ammingen

 

Det som er litt kjedelig, er at jeg gruer meg mye mer til denne dagen og perioden etter nå enn det jeg gjorde før kurset. For det første ble jeg minnet på hvor kjip oppstarten med amming er. Etter keisersnitt er det i tillegg mye tråere enn etter vanlig fødsel, siden det fort tar tre dager før melkeproduksjonen er i gang :S Før dette må visst babyen får prøve seg annenhver time! Grøss og gru, så sår jeg kommer til å bli! Jeg husker i alle fall med skrekk hvor SYKT vondt det var sist! Som om noen prøvde å skjære av meg brystvortene med en sløv, rusten kniv! Hjelpemeg! Men det er kanskje lov å håpe på at det går greiere denne gangen likevel???

En annen ting jeg er litt misfornøyd med, er at det ikke er lov til å ha besøk på barselavdelingen. DET ble jeg faktisk veldig lei meg for. Nesten så jeg begynte å gråte midt under kurset. Stian og Ida får riktignok lov til å komme, men tenk at jeg liksom skal være på sykehuset med den nye babyen vår i 3-4 dager uten at mammaen min komme! Og mammaen til Stian (som egentlig bor 5 timer unna) kommer tilfeldigvis i disse dagene, så det er jo utrolig synd hvis ikke hun får hilse på babyen når hun først er her heller :(

Jeg gruer meg også veldig til smertene etter operasjonen, siden jeg er ganske dårlig til å takle smerter. Jeg har faktisk kastet opp hver gang jeg har hatt store smerter, og regner med at det kommer til å skje etter denne operasjonen også. Æsj!

Nei... Nå er det viktig at jeg bruker de neste dagene til å jobbe opp litt positivitet rundt hele keisersnittopplegget, for akkurat nå kan jeg ikke se mye positivt med det... Sånn rent foruten at vi skal få møte den nye babyen vår, da :)

 

Med et litt for dystert syn på nærmeste fremtid - takk for i dag!

Blir det gutt eller jente? 13 dager igjen (35 + 1)

Det finnes utallige kjerringråd som skal kunne fortelle oss gravide om vi venter gutt eller jente. Jeg og Stian har tatt den uvanlige avgjørelsen, nemlig å ikke vite hvilket kjønn det er på babyen som skjuler seg i magen min. Nå tenkte jeg imidlertid å ta en liten gjennomgang av noen av kjerringrådene som sier å kunne fortelle oss om dette, siden det er FÅ dager igjen til vi får fasiten :)

#1: Gjennomføring av DENNE testen

Resultat: GUTT

#2: Babyens hjertefrekvens - over 140 = jente, under 140 = gutt

Resultat: GUTT, pulsen ligger stort sett rundt 120 når h*n hviler

#3: Hvor legger man på seg? God og rund over det hele = jente, kun på magen, og det synes ikke bakfra = gutt

Resultat: GUTT (tror jeg da ;)  )

#4: Temperatur på føttene - som normalt = jente, kalde = gutt

Resultat: JENTE

#5 Kvalme i begynnelsen av svangerskapet? Ja = jente, nei = gutt

Resultet: JENTE

#5 Mors utseende under svangerskapet - Jenter stjeler morens skjønnhet, guttemødre følser seg flotte som aldri før!

Resultat: dagsavhengig, men oftest JENTE

#6 Mors bryster - vokser mye = jente, vokser lite = gutt

Resultat: JENTE

#7 Kinesisk fødselskart finnes HER

Resultat: GUTT

#8 Ringtesten - fest en gullring i enden av et hårstrå og hold den rolig over magen din. Om ringen begynner å bevege seg i sirkel = jente, pendel = gutt

Resultat: GUTT. Snodig nok, går den i ring over håndleddet mitt, og i pendel over håndleddet til Stian...

#9 Mageformen - rund mage som sitter høyt = jente, sitter magen lavt og er spiss, sett ovenfra = gutt

Resultat: GUTT






#10 Hodeverk - lite eller ingen ting = jente, mye = gutt

Resultat: JENTE

 

Konklusjon: Jeg har 60 % sjanse for å få gutt denne gangen. Gleder meg stort til å få fasiten!

Har disse kjerringrådene stemt hos deg?

Oppdatering og nedtelling - 15 dager igjen (34+6)

Her har det skjedd en del siden sist, og jeg tenkte jeg kort skulle sette dere inn i alt :) For ca to uker siden hadde jeg en liten blødning, og i den forbindelse ble jeg diagnostisert med placenta praevia totalis (forliggende morkake som dekker hele indre åpning av livmorhalsen):

 



Bildet til venstre er det normale, mens jeg ser ut sånn som det til høyre ;) Rent praktisk betyr det at jeg ikke kan føde på normal måte, men må ha keisersnitt. Grunnen til dette, er at om babyen skal ut den vanlige veien, må morkaka løsne først, og da vil for det første jeg blø en hel den (dette er en vanlig dødsårsak for kvinner i andre deler av verden) og oksygentilførselen til babyen går dermed dramatisk ned :S

Jeg har jo snakket med en del folk som har peiling på dette nå, og alle er i sjokk over at det ikke ble oppdaget på ordinær ultralyd i uke 18, så her er det nok noen som får seg en liten smekk, vil jeg tro...

Når man har placenta previa, er det større risiko for blødninger jo nærmere termin man kommer. Den siste uken har jeg hatt TO episoder med ganske store blødninger, og jeg har blitt innlagt for observasjon begge disse gangene. Blødningene har ikke vært farlige hverken for meg eller babyen, men man vil bare observere at blødningen stopper og at det ikke er noen tendens til morkakeløsning eller fødsel som starter.

I dag hadde jeg egentlig trodd at jeg skulle sendes hjem igjen, men legen hadde helt andre nyheter til meg :) Jeg skal ha keisersnitt 8. mars - på kvinnedagen, 37 + 0 uker ute i svangerskapet! Hjelpe meg, så rart det er å vite når det store skal skje! Jeg fikk skikkelig gåsehud over hele kroppen og begynte å skjelve da jeg fikk vite det! 15 dager igjen til jeg er tobarnsmor!

Jeg vet ikke så mye om alt rundt dette enda, men skal på kurs om keisersnitt sammen med Stian enten nå på torsdag eller neste torsdag. Utrolig spennende i alle fall!

Nå blir jeg værende på sykehuset det meste av tiden frem til keisersnittet, men har fått lov til å ta permisjon når jeg måtte ønske, så lenge jeg ikke har noen flere blødningsepisoder.

Nå har jeg faktisk akkurat kommet tilbake til sykehuset etter min første permisjon. Den ble brukt hjemme hos mamma, der samboeren hennes feiret bursdagen sin med pølser, gele og kaker :D Mannen blir 54 år... Det var utrolig deilig å være litt ute i den virkelige verden, og jeg har kommet tilbake med ny livsgnist!

Jeg skal ærlig innrømme at det ble en rimelig følelsesladd versjon av "Trollmor" på sengekanten i kveld, for det gjorde skrekkelig vondt i hjertet å måtte dra fra mitt vakreste Lille Gull igjen. Nå lengter jeg bare etter å få holde henne igjen!

Kort oppsummert har dette værte en goooood dag jeg kommer til å huske lenge!

Nå er det natta :)

Måtte tenke meg litt om...

I bunn og grunn er jeg en person som er veldig privat av meg. Derfor fikk jeg plutselig veldig store kvaler med tanke på om det er rett eller galt å blogge om mine nærmeste med bilder og det hele, og måtte rett og slett ta meg en pause herfra (igjen).

Jeg har nok fortsatt ikke blitt helt enig med meg selv om hva som er rett og galt for min del, men NOE kan jeg i alle fall blogge, og det kommer jeg nok også til å gjøre fremover.

 

Oppdateringsinnlegg kommer sener i dag!

Plan for én vegg...

LItt inspirert av en artikkel i det nyeste Bolig pluss, har jeg funnet ut at jeg skal lage en vegg i huset der vi bare skal henge opp svart/hvitt bilder av oss selv. Ikke superoriginalt, kanskje, men jeg synes det hørtes koselig ut :) Jeg har foreløpig ikke flusst av bilder der vi ser bra ut, men ett sted må man jo begynne ;) Så er det bare å satse på at fotogeniteten spirer her i huset, så blir nok veggen riktig så flott med tiden.















Så hva tror dere? Blir det bra eller?

 

For min del gjelder det bare å finne ut hvilken vegg bildene etter hvert skal opp på...

Idas beste sjokoladeboller (ingen mulighet for skuffelse)

Baking er ikke noe vi har holdt på alt for mye med her i huset, men DISSE bollene blir knallbra hver eneste gang. Fordi jeg er i ekstra godt humør i dag (helt uten grunn egentlig :)  ) tenkte jeg at vi kunne dele oppskriften med dere.



Dette trenger du til 18 boller:

500 g hvetemel

100 g sukker

150 g margarin

3 dL melk

50 g fersk gjær eller 1 pk tørrgjær til søte deiger

1/2 ts hornsalt

2 ts kardemomme

100 g melkesjokolade

 

Og sånn gjør du:

Sikt mel, og bland inn sukker, hornsalt og kardemomme, eventuelt tørrgjær. Smelt margarin og ha i melken. Tilpass temperaturen i væskeblandingen til 37 grader. Om du bruker fersk gjær, tar du litt av væsken og løser opp gjæren til en i denne til den er jevn, og blander deretter i resten av væsken. Lag en grop i det tørre, og hell væsken oppi. Bland godt, og la heve til dobbel strørrelse ( ca 30 minutter)



Hakk sjokoladen i rosinstore biter. Kna deigen og bland sjokoladebitene jevnt i deigen (her kan det være en fordel å dele deigen i tre, og ta 1/3 av sjokoladen i hver bit, ellers blir det fort kluss når man skal prøve å ha like mye sjokolade i hele deigen). Rull deigen i pølser og del opp i 18 biter (6 fra hver deigklump og du delte i tre først ;)  ). Bak boller!





Boller må ikke alltid se ut som boller. Ida er mest fornøyd med pølseboller og klumpboller. Bollene etterheves i 30 minutter.



I mellomtiden er det viktig å bli kvitt alle sjokoladerester. Deretter penser du med egg og steker dem i 12-14 minutter på 180-200 grader.



Så er det bare å gafle i seg!

(Bollene er ikke etter oppskrift fra Eyvind Hellstrøm, selv om det kan virke sånn ;)   )

 

Ha en strålende lørdag!

Lekekroken tar form

Etter endelig å ha fått tak i Hensvik hylle på IKEA, har jeg fått startet på møbleringen av lekekroken til snuppa. Hun er litt liten (2,5 år) for å leke alene på rommet sitt, så derfor fant vi ut at det var lurt å lage en lekekrok under trappa! Dette er jo kvadratmeter vi ikke får brukt uansett...

Sånn så det ut da vi flyttet inn:

 

Og her er resultatet etter kveldens snekring:





Jeg er superfornøyd, og gleder meg stor til å se snuppas reaksjon i morgen :) Jeg er litt usikker på hva jeg har tenkt å gjøre videre egentlig, men foreløpig har vi det bare sånn, så får vi se om det dukker opp noen nye idéer med tiden...

Les mer i arkivet » Mars 2011 » Februar 2011 » Januar 2011
FrøkenMeg

FrøkenMeg

27, Asker

Jeg er en jente på 27 år som blogger om det livet er for meg: familie, studier, venner, interiør, shopping og champagne ;) I den rekkefølgen :D

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits